Prosessen går over hele året, hvor vi samler inn signaler og analyserer situasjonen, får tilbakemeldinger, og prøver å gi studentene hva de trenger. På det årlige strategiseminaret samles alt sammen, og på denne intensive og utrolig spennende samlingen formulerer vi strategien for det kommende året.

Men over til innholdet!

Vi har identifisert tre områder hvor vi ser utfordringer vi må ta tak i:

• Bok/læremidler
• Servering
• Frivillighetskultur

Vi har også identifisert at vi må reise noen prinsippielle saker, som handler om politikk, samarbeidspartnere, prinsipper, og organisering. Disse er komplekse og krevende, og vil bli veldig spennende og ta opp.

• Boligsituasjon
• Organisering Idrett
• Samspill mellom utdanningsinstitusjonene og SiT

Våre fokusområder for 2010 videreføres i stor grad, men vi har gitt tydeligere signaler om hva vi forventer på hvert punkt. I tillegg spisser vi miljøengasjementet vårt.

Fokusområder 2011:

• Tilbudene skal være studentrettede
• Prisene skal oppleves som lave
• Grønn tråd i hverdagen
• Driften skal bli smartere
• Endringskompetansen skal bli smartere

Vi har også noen kjerneindikatorer som vi måler hvert år. Kundetilfredsheten skal opp med ett poeng, og det samme skal personaltilfredsheten. Vi introduserer også ett nytt mål, som vi tidligere bare har brukt som bakgrunnsinformasjon, og det er en omdømmeindeks. Vi har sagt at målet på omdømmeindeksen i 2011 skal være 66.

I tillegg har vi en god del tiltak som går på hvordan SiT som organisasjon skal møte fremtidens utfordringer, spesielt på teknologi og kompetansefronten. Vi har også sett på hvordan vi kan bli enda bedre på samspill med ulike parter, og vi  skal følge dette opp i løpet av 2011.
Vi har også gjennomgått hele strategimodellen vår, og gjort en god del grep for å gjøre den til et mer levende verktøy. Hovedtrekkene er at den er forenklet, lettere å kommunisere, og at verdier, identitet og politikk kommer tydeligere frem.

Mange av disse punktene fortjener ganske store utdypninger, og det kommer nok i løpet av året. Å oppsummere de diskusjonene vi har hatt rundt for eksempel bolig, idrett, bok/trykkeri og servering vil ta opp litt for mye plass akkurat nå, men jeg kan love mange spennende saker fremover!

De nyvalgte SiTterne tiltrer 1. april, og vil innen den tid komme med en kort presentasjon av seg selv på bloggen. Følg med, følg med!

Hilde: Erfaring som journalist, medieproduksjon og fra Samfundet

Knut: Entrepenørskole-student.

Ingeborg: Erfaring fra speiderbevegelsen

Sigbjørn: Data-student, tidligere medieproduksjon, erfaring fra STV

Anders: TøH-student, erfaring fra Høyskolestyret på HiST

Olav: Fersk NTNU-student med erfaring fra VT og nestleder i Studentparlamentet på HiST

Gunhild: Masterstudent sosiologi, erfaring fra tillitsvalgt på institutt og som medlem i Studenttinget ved NTNU

Helge: Ind.øk student, erfaring fra VT og nestleder i Norsk Studentunion.

Ingjerd: Student NTNU, Nestleder og velferdsansvarlig NSU

Berg studentby under bygging

Men i dag kom altså dommen, og jeg ble skuffa over at signalene ikke ble realisert i tildelingen. Her kan du lese pressemeldinga som er sendt ut fra meg og SiT:

“Skuffende oppfølging av studentboligbygging i Trondheim

- Skuffende, sier styreleder i SiT Torun Hegre om årets tildeling av studentboliger.

Kunnskapsdepartementet har i dag kunngjort tildelingen av totalt 983 nye studentboliger, kun 96 av disse kommer i Trondheim. Trondheim er byen med størst andel tilreisende norske studenter og antallet internasjonale studenter vokser også sterkt. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) hadde søkt om 396 studentboliger, men får bare en fjerdedel av disse.

- Det er bra at staten følger opp med 1000 nye studentboliger, men jeg er svært skuffet over at de ikke bevilger flere av disse til Trondheim ut i fra signalene som tidligere har blitt gitt, sier Hegre.  – Med så få nye boliger er vi fortsatt langt unna å løse utfordringene med å huse byens studenter.

Nasjonalt er det et mål at 20 % av studentene skal kunne huses av studentsamskipnadene, noe som blant annet er svært viktig for å kunne bidra til utdanningsinstitusjonenes ambisiøse mål om blant annet flere internasjonale studenter. I Trondheim er denne andelen på under 13 %. I tillegg har Kunnskapsdepartementet gitt signaler om at internasjonale studenter, og de største byene skulle prioriteres i denne omgangen.

- Med så tydelige signaler på prioritering av store byer og internasjonale studenter, er det vanskelig å forstå hvorfor vi bare får 96 nye boliger, mener Hegre.

SiT fikk i 2009 tilsagn om 218 studentboliger, hvorav 110 kom i tiltakspakken. Disse har gått til realiseringen av Nye Berg studentby og EUROPAN-prosjektet i Elgesetergate 49.

- Vi er i ferd med å bygge studentboligene vi fikk tilsagn til i fjor, og er klare til å bygge mer. Da er det frustrerende at flere andre studentsamskipnader har tidligere gitte tilsagn stående på bok uten å realisere de. Vår gode innsats belønnes tydeligvis ikke, sier Hegre.

La printeren få hvile i evig fred sammen med telexen og telefaxen.

Jeg fant ut at jeg ikke gadd å fylle skolesekken min med tungt og plasskrevende papir lenger og begynte å lese oppgaver, forelesningsnotater og pdf-filer på pcen min. Jeg har hørt mange si at de ikke vil lese fra skjermen. Det høres ut som et argument fra 80-tallet da man skulle ha terminalbriller for ikke å skade øynene sine på flimrende CRT-skjermer. Du klarer fint å lese nettaviser på skjermen eller sitte i timesvis med en oppgave eller et spill. Prøv å lese skolepapirer fra den bærbare pcen din neste gang du har lyst til å dra studentbeviset ditt i printeren, så skal du nok se at det fungerer bra.

Utskrifter og bøker mot iPad. Det burde være enkel match.

Det er bare bli vant til det først som sist. I sommer kommer Apples mye omtalte tablet-pc iPad i salg i Norge. Den kommer trolig til å ta over og dominere det prosjektet Amazons ebokleser Kindle så vidt har satt i gang, nemlig med å erstatte salg av  papirbøker. IPad kommer til å koste anslagsvis 4000 kr, batteriet varer i 10 timer og fungerer som en minibærbar med touchscreen. Den har ikke e-ink-funsjon og med glossy skjerm  blir den nok vanskelig å bruke i direkte sollys, men med baklyst LED bør den bli lyssterk også til utendørsbruk.

Allerede nå kan NTNU foreberede seg på at studentene ikke kommer til å ha lyst til å printe ut på papir så mye lenger. Alt materiell må gjøres tilgjengelig i noterbare format. Dersom de ansatte forsatt vil bruke PDF, må skolen gjøre programmer som man kan gjøre notater med, tilgjenglig for gratis bruk. Inntil iPader blir allemannseie kan man som en midlertidig løsning spre strømuttak rundt i forelesningssalene slik at de med gamle bærbare pcer kan gjøre notater uten fare for å gå tom for strøm.

Vi i samskipnaden må samtidig jobbe for å gjøre ebøkene tilgjengelig og ikke minst få dem ned i pris. Det bør være mulig å spare inn hele eller store deler av kjøpet av en tablet eller en minibærbar pc ved å velge ebøker framtfor papirutgavene i løpet av studietida. En pensumbok kan bli latterlig mye billigere som ebok enn som vanlig bok fordi vi studenter ikke trenger å betale for papir, trykking, bokbinding, lagring, distribusjon, forhandlerprovisjon eller returkostnader.

Du trenger ikke vente på Ipad for å kunne bruke PCen hele skoledagen uten å lade. Denne varer i 10 timer og koster en husleie.

Jeg tror vi kan forvente at minibærbare eller iPader (som sikkert blir det generiske navnet for tablet-pcer på samme måte som iPod har blitt for mp3-spillere)  skal være en naturlig del av det nødvendige studiematerielle som erstatter både notatblokker, penner, lærebøker og utskrifter. NTNU eller samskipnaden kan til og med organisere storbestillinger for å presse prisene ned på hardwaren.

Men det er ingen grunn til å vente. Selv har jeg en minibærbar som varer i 10 timer før jeg må lade. Den koster 3000 kr. Den kan brukes på bussen, på do* og til og med utendørs så lenge ikke sola står rett i skjermen. Fordelene, for uten at jeg ikke bruker papir, er selvsagt at jeg sparer plass og kilo, vet hvor jeg har alt og kan lett søke meg tilbake til notater o.l. Til syvende og sist er det  vanene våre som styrer hvor mye papir som blir brukt. Jeg for min del bruker bare dopapir for tiden. Jeg oppfordrer både Studenttinget og NTNU-styret til å gjøre det samme**  Og alle andre. Når skal Under Dusken legge ned papirutgaven sin?

* Av hygienemessige årsaker viktig å understreke viktigheten av rekkefølgen man bruker den på do.
** Styrepapirene er mye mer oversiktlig hvis du har dem lagret på pc med notater.

Hvis du er bittelitt nysgjerrig, så ikke nøl med å ta kontakt og spør om hva det nå er du lurer på.

Eller kan det være at vanlige oppegående studenters uvitenhet om Velferdstinget eksistens og det man gjør der, skyldes noe mer enn at Underdusken stort sett er fraværende på møtene. Kan det være at Velferdstinget ikke har nok viktige ting å ta tak i? Haddde Dusken dukket opp hvis VT hadde hatt større mandat og gjort større og spenstigere avgjørelser? Kunne elementer av våre studentpolitiske organ som studentting, studentparlament, diverse studentråd, studentersamfund og velferdsting slått seg sammen, slik at det ikke blir komplett uoversiktelig når det til stadighet skal kjempens om oppmerksomhet ved valg?

18. febrar velger VT nok en gang. Denne gangen skal det velges styremedlemmer til Sits konsernstyre og til Sit Service (styret for kantiner, kiosker, kafeer, trykkeri, forlag og bokhandlere, red.anm.) Dette er potensielt svært innfytelsesrike stillinger og VT trenger å velge gode kandidater blant mange engasjerte studenter som er mer opptatt av å forbedre samskipnaden enn å forbedre CVen sin. Trolig vil det være en del som stiller til konsernstyret, men færre som stiller til service. Bryr du deg om kvaliten maten og prisen bøker, er Service stedet for deg. Er du mer opptatt av størrelsen på lederlønningerne i Sit, barnehagetilbudet eller studentboliger er konserstyret riktig.

Har du bein i nesa og lyst til å få til endringer i Sit, så still til valg. Møt opp på neste Velferdstingmøte. Har du bare lyst til å se på, kom du også. Dusken kommer garantert så det må vel bety at det ikke blir kjedelig og at store, viktige og spenstige avgjørelser skal tas?

Klokken er 1630 og det innerste rommet på Kjelhuset er fylt til randen med 45 blide og forventningsfulle ansikter. Luften lukter tapas, og mørket faller utenfor.

Etter å ha blitt ønsket velkommen og fått litt mat i magen stiller fire stolte personer seg opp for å gratulere de heldige. Administrerende direktør i SiT Tapir AS, styreleder i SiT Tapir AS, nestleder av velferdstinget i Trondheim og leder i kulturstyret.

SiTs mål er å bidra til å gjøre Trondheim til en bedre studieby, slik at studentene som allerede er her blir mer fornøyd, og at det kommer flere studenter til Trondheim. Trondheim er kjent for sin frivillighetskultur. Og den lovprises både av lokale politikere og lokalt næringsliv.

 Studentfrivillighet belønnes av SiT bl.a. gjennom sponsing av UKA, og utdeling fra fond for spesielle velferdstiltak. SiT Tapir ønsker også å vise at de setter pris på studentfrivillighet, og dette vil de gjøre mulig gjennom SiT Tapirs sponsorprogram.

Styret i SiT Tapir AS godkjenner bruk av en viss prosentandel av omsetningen hvert år. De synes at dette er viktig for SiT og SiTs omdømmebygging, og at det er viktig å stimulere frivillighetskulturen i Trondheim.
SiT Tapir AS sitt styre har laget retningslinjer for kulturstyret sammen med VT. Kulturstyret består av studenter som gjør en jobb for SiT Tapir AS ved å behandle søknadene som kommer inn. Dermed bestemmer studentene hvem pengene fra sponsorprogrammet skal gå til, pengene går med det fra SiT Tapirs overskudd tilbake til studentene.

Nå er det deltakernes tur. Gruppevis stiller de seg opp etter hvilken sum de har mottatt. De gratuleres og mottar en rungende applaus fra salen.

18 grupper har fått sponsormidler og applaus. Fremdeles er det en forening som ikke har blitt ropt opp. De er en nyoppstartet linjeforening på en avdeling med en historie med lavt engasjement blant studentene. Først leses begrunnelsen opp;

” Kulturstyret syns dette er et prisverdig tiltak. Linjeforeninger viser seg å skape gode miljøer for studieretningen både faglig og sosialt… linjeforeningen er helt nyoppstartet og Kulturstyret ønsker å tildele linjeforeningen Nucleus 30 000 kr i oppstartsmidler.”

Tre jenter står rødmende igjen når applausen har gitt seg. I høst var det de som stakk av med ”gullavtalen” med SiT. Nå skal det planlegges hvordan midlene kan brukes for å videreutvikle linjeforeningen for å gjøre den enda bedre for bioingeniørstudentene ved HiST.

Nå er lokalet tomt. 45 glade ansikter har forlatt rommet og det er bare noen få rester av tapas igjen på bordet.

For styrelederen har dette vært en av de mest ærefulle oppgavene i år. For linjeforeningen Nucleus har dette vært en bekreftelse på at det de gjør er viktig for studentkulturen i Trondheim. I mars er sjansen din!

Åpent brev til Universitetsavisa

Ved flere anledninger de siste ukene har Universitetsavisa trykket flere saker om SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) og vårt serveringstilbud på campus. Vi ønsker alle innspill velkomne, men vi tar det som en selvfølge at man forholder seg til fakta og ikke sprer usannheter om hva studenter mener om våre tilbud.

SiT er en av to parter som ansvaret for studentvelferd: utdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvaret, mens studentsamskipnadene har det operative. Vi skal være tilbydere i tråd med hva utdanningsinstitusjonene anser som god studentvelferd. I Lov om Studentsamskipnader (2007) står det:

“§ 5. Utdanningsinstitusjonens ansvar for studentenes velferd: Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø.”

”§ 3. ….En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter.”

Ut i fra den teksten må to ting være klart, for det første at det er studentenes velferd vi skal besørge, og det er studentene som er våre ”brukere”. Ergo skal våre tilbud være tilpasset studenter, og studenters behov. For det andre at statstilskudd gitt til studentvelferd skal kun komme studenter til gode (herunder også momsfritak).

Stadige innstramminger i rammevilkårene våre, som økte råvarepriser, lønnskostnader og lovendringer gjør at vi i SiT hele tiden må tenke nytt, og stadig fornye og forbedre våre tilbud til våre studenter som ikke får mer penger å rutte med.

SiT gjennomfører årlige kartlegginger av hva våre studenter syns om våre tilbud, også serveringstilbudene. SiT Kafe har det siste året gjennomført en storstilt omlegging av sitt tilbud for å møte studentenes ønsker. Fjorårets kartlegging viste følgende om hvor fornøyde studentene er med SiT Kafes serveringstilbud:

Svært fornøyd 4 %

Meget godt fornøyd 29 %

Godt fornøyd 42 %

Mindre godt fornøyd 18 %

Misfornøyd 7 %

Svært misfornøyd 1 %

Ut fra disse tallene kan man lese at 75 % av studentene er godt fornøyde med vårt serveringstilbud. Derfor synes det svært merkelig at Universitetsavisa kan konkludere med at: “Kundebarometeret til Samskipnaden selv viser at studentene er misfornøyd med tilbudet.” (UA 20.10.2009) Hvilke tall og kartlegginger er det Universitetsavisa baserer sine påstander på? Det kan i alle fall ikke være samme tall som vi har fått i våre kundeundersøkelser. Det påstås i samme artikkel at: ”Studenter spiser ikke i kantinene” – med henvisning til at SiT selger i gjennomsnitt ti middager per student per år.

>Middager i 2000: 235 000

>Middager i 2008: 286 000

>Middager hittil i 2009: 190 000

>Middager estimert i 2009: 300 000 )

Det er ikke mulig å måle bruken av våre kafeer ved kun å se på antall solgte middager. Vi selger langt flere produkter, og mange kafeer tilbyr ikke middagsservering. Kanskje kjøper man i stedet suppe, havregrynsgrøt eller brødmat fremfor dagens middag.

I Universitetsavisa 26.10.2009 presenterer redaktør Tore Oksholen løsningen, under parolen ”Smakløst monopol”. Foruten å forklare den tydelige tendensen om hvordan SiT blir oppfattet, nemlig at: ”Studentene synes SiTs middagsmat er for dyr mens de ansatte synes den er for dårlig”, så gir han oss også løsningen. SiT Kafe burde både besøke en lunsjklubb startet opp av ansatte (som spleiser på lunsj en gang i uke med en pris på kr. 60,- per hode), samt revurdere monopolsituasjonen og slippe andre til. Oksholen skriver: ”Kanskje kan studentene få oppfylt ønsket om billige burgere på det viset. Så kunne man tenke seg at SiTs kantiner i stedet henvender seg mer direkte til ansattes mager.” Vel, hadde Oksholen gjort ordentlig research før han løser SiTs såkalte problemer med serveringstilbudet så hadde han funnet ut følgende:

a)    Studentene er stadig mer fornøyde med SiTs serveringstilbud.

b)   Studentene etterspør ikke billige burgere, men sunn, enkel og billig mat – og de kan avse kun 20 kroner til en lunsj .

c)    Det er ikke SiTs primæroppgave å tilby et eksklusivt lunsjtilbud tilpasset ansatte (60 kroner), men å tilby gode og rimelige tilbud i tråd med hva våre lovdefinerte brukere, studentene, ønsker og har råd til.

d)   SiT Kafe ønsker å kunne ha et tilfredsstillende tilbud til ansatte ved NTNU, og tar gjerne i mot innspill fra ansatte som har forslag til forbedringer.

Torun Hegre, Konsernstyreleder i SiT